VAMMABANEN 1910-1961

 

VAMMABANEN v/Katralveien 1910 (Foto utlånt av Askim Historielag)

Ved det kgl.departements skrivelse av 17.oktober 1907 ble aksjeselskapet Vamma Fossekompagni og aksjeselskapet Vamma saltpeterverk som ble grunnlagt av Sam Eyde meddelt tillatelse til å anlegge ett 4 kilometer langt sidespor fra Askim stasjon til gården Skjørten vedrørende prosjektert fabrikkanlegg for gjødningsstoff.Planen for han godeste Eyde var å bygge kraftanlegg ved Vamma for deretter å forsyne den prosjekterte fabrikken på Skjørten med strøm.

Smaalenene 1907:
Vamma Fossekompani skal være ferdig med sine opstikninger til den paatenkte jernbane. Der er foretatt opstikninger i flere retninger saavel til taubane fra Vamma til Slitu som til jernbane fra Skjørten til Askim St. Nu skal der vælges mellom de forskjellige prosjekter.

Flere linjealternativer ble vurdert før 1907.Det ble diskutert om en mulig påkobling til vestre linje og en direkte forbindelse til Kristianiafjord(Oslofjorden) mellom Larkollen og Moss eller en taubane til Slitu men ble etter hvert forkastet til fordel for nærheten til Askim stasjon og østre linje.Kraftanlegget ble også bestemt å ligge på Askimsiden av Glomma.

Dette sidesporet som er omtalt som Vamma Fossekompagniets private industrispor/anleggsjernbane ble ferdigstilt på 6 mnd fra Vammatoppen til Askim stasjon 1910.Lengden var 4,6 kilometer

 

1909

1910

Rallere/slusker på Vammabanen 1910 (Foto utlånt av Askim Historielag)

Årene 1907-1910 ble det brukt ett provisorisk Decauvillespor som gikk fra Askim stasjon,nedover Vammaveien forbi Moen skole,inn Revaugveien og gjennom skogen,ned til Ravinedalen og opp igjen og forbi gården Kveldsro og ut til Skjørten og derfra ned til sementstøperiet ved Vamma.(se kart)

Opptil 50 hester var engasjert i dette arbeidet med å dra vogner fullastet med sand,grus,sement m.m.

Mang en gang veltet vognene på sin ferd mot Vamma.

 

 

Smaalenene 1908:
Vammaselskabet skal nu sætte i stand sin trallebane og begynde gruskjøring. Sporet var som tidligere nævnt oprevet paa en stor strækning af linjen. Grusen skal lagres nede ved Fossen for at benyttes til vinteren da en del støbning i Fossen igjen skal foretages.

 

Skinnespiker for vaggeskinne(høyre)

Fyll og bråk fulgte med anleggsarbeiderne i sin tid. Dette var ett kjent problem for alle 3 kraftanleggene i Askim

SEMENTSTØPERIET V/VAMMA 1908 (Foto utlånt av Askim Historielag

VAMMABANEN V/SKJØRTEN ca 1909 (Foto utlånt av Askim Historielag)

Underlagsplater for skinneprofil

20-25 kilo på Vammabanen

                   

Skinnespiker fra Vammabanen

Selv om Vammabanen ble påkoblet østre linje ved Askim stasjon 1910 oppstå det forsinkelser med å anordne gjødselsspor og lasteområder på Askim stasjon for Sam Eyde. Han skrinla etter hvert planene om en fabrikk og kraftstasjon og solgte den halvferdige kraftstasjonen til Hafslund 1912

 

Smaalenene 14.november 1910:

Vammabanen har nu faaet sit nye Lokomotiv.Det prøvekjørtes etter at være monteret ved Askim Station igaar.Det væset og hvinte og lod til at befinde seg ganske vel. Idet det rendte op og ned i Løkenfjerdingen.Lokomotivet er af tysk Fabrikat(made in Berlin) og af Størrelse som Kykkelsrud-Ulka. Det skal begynde at kjøre Grus til Vammabanen idag fra Grustaget ved Brødremoen

Social-Demokraten 1914
Social-Demokraten 6.sep 1910

Vaggespor ved Vammatrappa 1928

(Foto utlånt av Askim Historielag)

Muligens det omtalte tyske lokomotivet på Vammabanen ca 1915.Her med en delegasjon på tur/visitt.(Foto utlånt av Kykkelsrudanlegget/Askim Historielag)

"Plugg" bygd av Orenstein&Koppel nr 4310 Akselrekkefølge B

Fra 1910 til 1912 gikk det en taubane fra endestasjonen Vammatoppen og ned til kraftstasjonen for viderebefordring av byggematerialer som kom med toget men i 1912 da Hafslund kjøpte kraftstasjonen og banen av Vamma Fossekompagnie v/Sam Eyde ble det anlagt en forlengelse av banen ned til kraftstasjon.Dette sidesporet ble 1,3 kilometer langt og var meget bratt da hellingen var på 1:15 eller som en 70 promille bakke.Brattere enn Flåmsbanen. Det var ingen snumuligheter i form av en dreie/tørnskive så det innebærte at lokomotivene med vogner måtte bakke ned til kraftstasjonen og omlastningskrana.

Omlastningskran Vamma

Det ble brukt skinnevekt på 20 kg.pr.meter på Vammabanen men ned fra Toppen til anlegget ble det brukt 30 kg/m.Sidesporet ned til kraftstasjonen sto ferdig i 1913 og den totale lengden på hele Vammabanen ble da 5,9 kilometer.Det ble også anlagt ett kort buttspor som fungerte som ett nødspor på nedsiden av Skjørtenhytta i tilfelle bremsene skulle svikte.

Av kjente lokomotiver som trafikkerte banen kjenner undertegnede til "Maur","Plugg","Vamma",Schuckert"  "Bayreuth" og "Dansken"(les en historie ad"Dansken" lenger ned)."Vamma","Schuckert" og "Bayreuth" var mindre brukt på Vammabanen da disse for det meste var stasjonert på Kykkelsrud."Maur"ble brukt helt opp til 1959 da denne ble kondemnert."Plugg "ble brukt fra 1912 til 1961. Den ble hugget opp i Moss 1967.På slutten av banens levetid ble det også brukt en innleid skiftemaskin fra NSB SKD 214.Siste gang banen ble brukt var høsten 1961.Skinnene ble fjernet ganske kjapt etter dette,men en stor del av svillerne lå igjen i flere år på trasèen. Etter hvert ble også alle svillene fjernet ,og deler av trasèen ble omgjort til gang-og turvei. Vammabanen er også kjent som"kanonsporet".Navnet fikk den etter at tyskerne under krigen hensatte mange vogner med krigsmateriell inkl jernbanekanoner på dette sporet til stasjonsmesterens store fortvilelse da tyngden av alt gjorde at banelegemet fikk kjørt seg.På Vammatoppen var det også en liten lokomotivstall som vi i dag kun ser rester igjen av i form av ett betonggulv. Stoppbukken med årstall 1910 står fremdeles.

VAMMABANEN 1910(Begge foto utlånt av Askim Historielag)

Mørkfoss/Solbergfossanlegget sitt lokomotiv"Dansken"var en sjelden tur på Vammabanen i sin tid med Aksel Bakke som fyrbøter.Lokfører hadde den mening at det var nok vann i kjelen til å komme opp igjen fra Vamma men Bakke mente at det ikke var nok vann til å klare dette.Lokfører hadde som nevnt en annen mening og kjørte på men da de kom opp var kjelen tom og da lokfører,tross Bakkes advarsler og protester startet å etterfylle med kaldt vann som han kjørte rett inn på kjelen sprakk fyrkjelen.En medvirkende årsak var en sikkerhetsplugg som ikke fungerte.Etter denne episoden fikk"Dansken"ny fyrkasse av stål. Under en pressetur i 1918 ble det brukt en eldre kl II personvogn for befordring av passasjerene til Vammatoppen.

Skinnebussen "Padda" gjorde også en sjelden visitt på denne banen da i form av ren chartervirksomhet med Aksel Bakke bak spakene.

                               Vammas grustak Østereng 1913

      (Rekstads samling,Marcus Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen)

                 Vammas grustak Østereng 1913

(Rekstads samling,Marcus Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen)

©www.askimlinjene.com

Unknown Track - Unknown Artist
00:00 / 00:00