SCHUCKERTLINNA/KYKKELSRUDBANEN 1900-1960
Lokomotivet"Schuckert" v/Kykkelsrud ca 1902(Foto utlånt av Askim Historielag)
Anlagt for A.C.Furuholmen sitt tresliperi Glommens Træsliberi men ble utbedret og ferdigstilt under Schuckert&co sin inntreden ved byggingen av kraftstasjonen.Lengde 5,5 kilometer fra Askim stasjon til Kykkelsrud.Ingen holdeplasser utenom endestasjonene.Stigningsgrad 1:60.Normalsporet sporvidde (1435mm) Skinnevekt 20-22 kg/m.
Oktober 1900
1902
Banen ble først trafikkert av lokomotivet "Bayreuth"som tilhørte Glommens Træsliberi. Denne fraktet flis,tømmer og annet til sliperiet."Bayreuth" ble bygget av J.A.Maffei i Hirschau Munchen og trafikkerte de Bayerske jernbaner før den ble kjøpt ca 1899.Schuckert&co hentet sitt eget lokomotiv"Schuckert"når skinnegangen sto ferdig.Lokomotivet ble fraktet på båt fra Tyskland og satt i land enten i Fredrikstad eller Kristiania og befordret videre for egen maskin på Østfoldbanen til Askim og Kykkelsrud.Lokomotivene"Vamma","Plugg" og "Maur" er også kjent brukt på Kykkelsrudbanen. Vi må huske på at det var en god del samkjøring mellom Vamma og Kykkelsrud i sin tid og lokomotivene ble brukt på begge baner ved behov."Bayreuth"ble lånt ut til Mørkfoss/Solbergfoss-anlegget en kort periode i 1918 før dette fikk kjøreforbud på østre linje.
Disse industrilokomotivene fikk fellesbetegnelsen ULKA.Navnet "Schuckertlinna" kommer fra utbygger Schuckert&co og er brukt på strekningen Ihlen-Krosby mens Kykkelsrudbanen er mer brukt på hele strekningen når man omtaler nevnte bane.
"Maur"bygget av Borsig 1906 nr 6068
Otter Johansen,lokfører på Kykkelsrudbanen 1902-1915
"Bayreuth"m/vogner på jernbanebrua v/Kykkelsrud ca 1902 (Foto utlånt av Askim Historielag)
I 1914 skjedde det en alvorlig ulykke på banen nedenfor gården Ihlen.En motordresin som tilhørte Kykkelsrudanlegget kom kjørende til Askim stasjon med 2 italienske ingeniører,Furuholmen selv og en sjåfør. Herrene hadde vært og sett Vamma-anlegget rett forut og stoppet på Askim stasjon.Hva som skjedde på Askim stasjon verserer det flere versjoner av. Føreren av dresin sin versjon er at dresinen stoppet på stasjonen og varslet gutten på stasjonen som hadde ansvaret for å ringe ned til anlegget om banen var klar. Føreren fikk ingen tilbakemeldig fra gutten og valgte å kjøre videre i den tro at linjen var klar.Dresinen holdt god fart nedover(40km/t).Dresinen nærmet seg Ihlen ved en svak kurve da ett motgående lokomotiv med to vogner fulle av flis dukket opp uten steamen oppe.Lokomotivet hadde en fart på 15km/t.Sammenstøt var uungåelig.Den ene italienske ingeniøren hoppet av dresin men falt bakover og havnet under både dresin og lokomotiv.Han ble dratt mange 10-talls meter og døde momentant.Furuholmen ble kastet ut gjennom presseningen på dresinen og mistet bevistheten en kort stund.Han våknet etterhvert men var sjokkskadet.Den andre italienske ingeniøren fikk benet knust.Føreren av dresinen ble kastet ut gjennom luka på den innbyggede motordresinen og havnet utpå jordet.Dresinen tok fyr ved sammenstøtet da bensinen ble antent.Føreren overlevde uten store mèn,Furuholmen fikk etterhvert behandling for sine sjokkskader når legen ankom.Den italienske ingeniøren som fikk det ene benet knust ble fraktet til Askim stasjon og derfra videre i egen vogn med jernbanen til Kristiania og Vår frues Hospital.Han døde to dager senere.Lokomotivet unnslapp ulykken uten store skader.Avhør ble gjennomført og det ble tatt ut tiltale mot føreren av dresinen Karl Engen.Under rettsaken kom det frem at Askim stasjon hadde ringt ned til Kykkelsrudanlegget for å høre om linjen var klar.Ingen tok telefonen så Askim stasjon regnet med at lokomotivfører var ute til sin lunsjpause og gav klarsignal til dresinen.Føreren ble frikjent og heller ingen andre ble tiltalt eller straffet etter det man leser i arkivvverk.Sikkerthetsinstruksen var nærmest fraværende på banen fant man ut etterhvert.Skjønt en uke før ulykken inntraff var det en kontroll av sikkerheten på banen av trafikkdirektør Gotfred Furuholmen sammen med sin bror ingeniør A.C.Furuholmen og fant da ingen problemer med sikkerheten....
Den ene italienske ingeniøren fikk en sving oppkalt etter seg på Ihlen,Gregottisvingen som ligger noen stenkast unna ulykkestedet.
Sporarrangement 1903
Sporarrangement 1914
"Bayreuth" på Kykkelsrudbanen
"Bayreuth" bygd av Maffei 1883 nr 1300.Kom fra De Kongelige Bayerische Staatseisenbahn Type DVI nr 101
Kartskisse over Kykkelsrud og sporarrangement ajourført 1914.Bearbeidet av askimlinjene.com.
(Originale kartskissen utlånt av Askim Historielag)
"...ilden sprang i løpet av de næste minutter over i møllens kontor og videre over i lokomotivstalden.Og begge bygninger stod straks efter i flammer.
I lokomotivstalden var der to lokomotiver.Man fik trukket ut det ene,mens det andet brændte sønder og sammen,idet jernplatene bøiet seg og sprang.....Værdien av lokomtivstalden er ubetydelige.Det brændte lokomotiv var av en gammel type."
Som på Vammabanen så var det heller ingen dreie/snuskive på Kykkelsrudbanen.Lokomotivene måtte backe en god del på store deler av banen som på Vammabanen.
1 1923 brant Glommen Træsliberi ned igjen(en av flere branner opp gjennom tidene) men denne gangen gikk det utover lokomotivene som sto i lokstallen der nede. Det ene av to lokomotiver klarte man å dra ut i tide mens det andre ble flammens rov. Lokomotivet som ble tatt av flammene var Bayreuth.
A/S Glassvatt ble etablert 1935 og brukte da første delen av Kykkelsrudbanen nær sentrum som industrispor fra fra rundt 1960.
Påkoblingen til østre linje lå opprinnelig kun få meter fra jernbaneovergangen i Askim men ble med årene flyttet lenger ned grunnet trafikkavviklingen på østre linje da elektrifiseringen inntrådde 1958. A/S Glassvatt fikk også anlagt en ny påkobling lenger nord til østre linje.Denne påkoblingen har ingenting med den opprinnelige Kykkelsrudbanen å gjøre.
A/S Glassvatt,østre linje og Kykkelsrudbanen
(Foto:Fjellanger Widerøe,utlånt av Askim Historielag)
HÃ…NDBETJENING AV VEGSIGNALANLEGGET
skifting ved A/S Glassvatt og Kykkelsrud sidespor:
For kjøring over Tornerud planovergang,km 28.31,skal skift stoppe foran planovergangen og vegsignal omstilles.(planovergangen sperres for veitrafikk)For betjening av vegsignal er det en bryter i en boks oppsatt på veggen til apparatkiosken ved planovergang.Boksen(merket"prøving av vegsignalene")er låst med konduktørnøkkel.
(datert 1964)
Påkoblingen nord som ble kuttet for noen år siden
Trafikken ned til Kykkelsrud ble avviklet 58-59 men A/S Glassvatt fikk disponere den øverste delen av Kykkelsrudbanen.Skinnene på strekningen Krosby-Kykkelsrud ble tatt opp før 1961 mens skinnene på Krosby-Sollia ble fjernet i 1965.
Siste gang A/S Glassvatt,nå GLAVA brukte denne delen av Kykkelsrudbanen var i januar 2002.Begge påkoblingene til østre linje ble kuttet høsten 2004 men fremdeles ligger"Glava-sporet"der i dag, dog noe avkuttet.