LANGNES JERNBANEBRU

Jernbanebroen sett fra Spydebergsiden begynnelsen på 1900-tallet

Jernbanebroen anno 1882 kostet 120.000,- å bygge.Broen tok fyr i 1931.

 

 

Under kamphandlingene ved Fossum bru 12.april 1940 kom det også til kamper ved Jernbanebrua mellom norske styrker på Askimsiden og tyskere på Spydebergsiden. Ett brofag ble sprengt hvorav denne datt ned i vannet på Spydebergsiden.

(foto utlånt av Dagfinn Knutsen)

Jernbanebroen under bygging 1882

Jernbanebroene ved Glomma består av 3 bruer av ulike lengder.Broen av Bovimelven eller Smalelva som den er mest kjent som strekker seg 110 fot over 3 spenn.Broen av Glomma som er den største var på 220 fot og 3 spenn.Broen over flomløpet på Askimsiden strakk seg  170 fot og 2 spenn.Alle 3 broene ble bygget av jern.

Landfeste ved Langnes brukt under

oppføringen av jernbanebrua 1880-82

Jernbanebroen etter sprengning(foto utlånt av Dagfinn Knutsen)

kalen2259.jpg
kalen2261.jpg

20.april 1940

Stasjonsmesteren på Askim opplyser at han har vært nede og sett på Langnes jernbanebro. Skaden er stor. Ved Spydebergsiden er hovedspennet falt ned 3 meter. Dessuten er den bro som fører over Bovim elv sprengt. 

"Sirkulære nr. 142/1940. Østfoldbanen, østre linje. Langnes bru. Brua over Glomma ved Langnes, km 24,6, mellom Spydeberg og Askim, kan nå trafikkeres med lokomotiver av type 27, men bare med en kjørehastighet av 10 km pr. time. Ett godstog må der over strekningen Spydeberg - Askim og omvendt alltid være plassert 2 helt ubelastede vogner mellom lokomotiv og togstamme. Kjøringen over brua vil bli beordret særskilt" 

                                                                Oslo, 16. november 1940.

 

"Sirkulære nr. 145/1940. Østfoldbanen, østre linje. Langnes bru. Brua over Glomma ved Langnes, km 24,6, mellom Spydeberg og Askim, kan trafikkeres med enkeltvise lokomotiver av type 9, 13, 15, 21 og 27, men bare med en kjørehastighet av 10 km pr. time. Bremsing på brua bør unngås. Må den foretas, bør den innskrenkes mest mulig. Ett godstog må der over strekningen Spydeberg-Askim og omvendt alltid være plassert 2 helt ubelastede vogner mellom lokomotiv og togstamme  Sirkulære nr. 142/1940 faller bort.

Oslo, 26. november 1940. 

 

Jernbanebroen 1940 (foto utlånt av Dagfinn Knutsen)

Sabotasjeaksjonene mot jernbanenettet økte i styrke jo lenger krigen varte. Den 6.august 1943 kom det en Quisling-forordning og nå ble det bestemt at norske borgere uttas til bevoktning av jernbanelinjene.Det hele måtte anses som en straff ettersom utvelgelsen ble foretatt av politiet med en representant fra nazistpartiet til stede.Jernbanens tjenestemenn og øvrige i livsviktige bedrifter var untatt tjeneste.For at borgervaktene som dem ble kalt skulle komme seg til vaktstedene langs linjen ble det satt opp ekstratog.Ekstratogene ble bare kjørt for borgervaktene og måtte hemmeligholdes. Innkallelseordren var å regne som togbillett.Langs Østfoldbanen varte denne ordningen med transport av borgervakter til 25.februar 1944.

Undergangen ved Smalelva.Denne ble sprengt aprildagene 1940 og sprengt igjen 15.mars 1945.

Natten mellom 14 og 15 mars 1945 gjennomførte norske hjemmestyrker mange anslag mot vestre og østre linje.Dette medførte i at østre linje var uten togtrafikk Ski-Sarpsborg i 15 dager.

INNSTRUKS FOR BORGERVAKTEN I ASKIM VED LANGNES JERNBANEBRU I ASKIM

I: Vakttjenstens øiemed er å hindre sabotasjehandlinger av enhver art.

2: Treffes personer som er i ferd med å begå sabotasjehandlinger,skal de med alle for hånden værende midler hindres i sitt forehavende.Hvis de ikke kan anholdes skal de søkes uskadeggjort.

3: Det er strengt forbudt for sivile eller uvedkommende å betre jernbanelinjen utenom bestemte overganger.Treffes personer på jernbanelinjen skal de stoppes og avkreves forklaring om grunden til at linjen benyttes.Hvis ikke noe mistenkelig forhold finnes å være tilstede skal personene fratas sine legitimasjonspapirer og bortvises.Legitimasjonspapirene skal straks etter vaktens avslutning innleveres til Askim politi med rapport.Hvis det minste mistenkelig synes å være tilstede skal vedkommende anholdes og bringes til Askim politistasjon eller ringe Askim nr.510

4: Vaktmannskapene skal utføre sin tjeneste i oppreist stilling og skal være til det ytterste aktpågivende og påpasselig.

5: Nytelse av rusdrikk i tjenesten er strengt forbudt.Fremmøte må skje i edru tilstand.Høirøstet tale,plystring,sang eller annen unødvending støi er forbudt.

6: Vaktmannskapene går hver 4 timers vakt etter nærmere utarbeidet vakttabell.

7: Vaktmannskapene har taushetsplikt om tjenesten og om det de erfarer i tjenesten.

8: Som tegn på sin funksjon bærer samtlige vaktmannskaper i tjensten om venstre arm ett grønt bind merket politi.

Den store broen over hovedløpet av Glomma ble skiftet ut i 1947.Dette var en del av Marshallhjelpen etter krigen.Dette betydde også at jernbanebroen kunne ta en større aksel-last enn tidligere. Broen over flomløpet på Askimsiden ble skiftet ut i 1951 og nye brukar ble anlagt på siden av de gamle.

Ny og gammel side om side(foto:Sigmund Gonzaga)

Bruspennet over flomløpet med bruspennet over Glomma bak.Sett fra Askimsiden.

Jernbanebroen over Glomma sett fra Spydebergsiden

På Askimsiden av jernbanebroen ligger en holme.Her finnes det forvarsverk i form av skytestillinger og bunkers.Oppført som en del av Fossumavsnittets forsvarsverk langs Glomma med tanke på en fiende som skulle komme fra øst.(Sverige).Holmen heter Bingsholmen.