top of page

KYKKELSRUD

17.april 2018 ble overvannet på Kykkelsrud kjørt ned med flere meter (ca.4,40m) grunnet jobb nedstrøms på Solbergfoss. Restene etter Glommens Træsliberi samt den gamle inntakskanalen kom frem etter over 50 år under vann.

​

12.september 2018 ble overvannet kjørt ned med 3,20-3,30 meter

               grunnet jobb med en av damlukene. 

Den store brannen i 1923 som innhyllet Spydeberg i røyk og kunne ses helt til Ski.

Onsdag 11.juli 1923. Sympatistreiken i papirindustrien var avsluttet dagen før. Arbeiderne ved Glommens Træsliperi hadde vendt tilbake til sitt arbeid etter at sliperiet hadde vært uvirksom i 3 uker grunnet streiken. På denne tiden jobbet det rundt 60 mann på sliperiet. På ettermiddagen onsdag 11.juli drev endel arbeidere med minering ved sliperiet.Her ble det gjort forsøk på å sprenge vekk endel malm som lå nær veggen til pakkhuset. Malmen skulle selges som skrap. Dette gikk ikke bra og både veggen til pakkhuset og den mekaniske tømmermassen som lå til dels inne i sliperiets pakkhus og utenfor ble antent av et mineskudd. Ilden spredde seg i et rasende tempo i de rundt 50 tonn med tremasse samt pakkhuset. Grunnet streiken var det mindre tremasse enn normalt denne dagen men det hjalp så lite. Ilden spredde seg videre til sliperibygningen og lokomotivstallen. I Lokomotivstallen befant det seg to lokomotiver. Etter en iherdig innsats fra træsliperiets eget brannkorps og brannmannskapene fra Askim brandvæsen som var ankommet og var under ledelse av lensmann Engdal fikk man ut det ene lokomotivet(Schuckert), men det eldste(Bayreuth) ble tatt av flammene. I sliperibygningen var det lagret endel dynamitt og en syreballong. Dette eksploderte og gjorde forholdene enda verre. Ilden hadde nå tatt godt grep i alt tømmeret som lå lagret på tomta. Mellom 6000-10000 knusktørre tylvter med tømmer(én tylvt=12) sto nå i full fyr. Det ble lagt ut to slanger men dette hjalp ikke stort mot den frådende ilden som spredde seg fort i den friske brisen som igjen resulterte i et gnistregn. Her kunne man ha trengt 20 slanger som det ble sagt i ettertid. Gnistregnet antente skogen oppover mot bakkekammen hvor det lå ingeniør- og arbeiderboliger. Takket være en iherdig innsats av alle som strømmet til for å hjelpe til med slukningsarbeidet og det friske løvbelte av skog klarte man å dempe ilden her, og boligene ble reddet. Verre gikk det utpå selve sliperitomta. Her herjet flammene videre og antente flere bygg på sin ferd. Vaktmesteren m/familie og en arbeider klarte å komme seg ut av vaktmesterboligen og fikk med seg store deler av innboet før det var for sent. Smia og et par lagerhus tok også fyr.Slusehuset over inntakskanalen klarte man å berge. I den nærliggende mølleboligen bodde det par familier som også klarte å berge seg ut med innbo før mølla,mølleboligen og møllelageret tok fyr. Brannmannskap med en dampsprøyte ble tilkalt fra Kristiania, og kom med ettermiddags-toget. Antallet var 9 menn og disse ankom stedet kl:1930 på kvelden og klarte å forhindre spredning av brannen nordover hvor det lå flere hus. Folk strømmet fortsatt til fra alle deler av Askim og omegn. Dette ble omtalt som den nye store folkevandringen. Alle ville se dette branninfernoet . Intet kunne mer reddes nå på sliperitomta, og man fryktet at også selve kanalmuren skulle slå sprekker grunnet den intense varmen. Det klarte man å unngå med massiv nedkjøling ved bruk av vann fra slanger og sprøyter. De to bruene som gikk over til sliperiet klarte man også å redde så vidt det var. Klokken 2000 på kvelden var hele sliperiet nær nedbrent. Utover kvelden og natten var det kun snakk om å slukke endel skogbranner som fremdeles utgjorde en fare for spredning til hus og annet på "fastlandet". Dagen derpå brant det fremdeles utpå sliperiet men ved hjelp av en motorpumpe klarte man nå å slukke brannen som etterlot seg bare ruiner og aske samt 60 arbeidsløse sliperiarbeidere.

kalen364.jpg
bottom of page