top of page

ASKIM JERNBANESTASJON

 

 

Stasjonsnummer 0533

Kommune.matr.nr 0124 Askim,gårdsnr.53,bruksnr.19

Askim jernbanestasjon 1920-Ã¥rene

(Foto.Kuhenholdt/askimlinjene.com postkortsamling

Vi starter med 17/2-1872 da ett massemøte i Moss fant sted.Saken var en planlagt jernbanelinje gjennom Østfold.Møtet anbefalte en kystlinje gjennom de vestre bygder.Askim Herredstyre finner det hevet over enhver tvil at også en innenlandslinje Fredrikshald-Berg-Rakkestad-Eidsberg-Askim-Spydeberg og kanskje Hobøl ville være av ulike større betydning da den ville bli ført midt gjennom hjertet av Smaalenene,hvilket så utførlig begrunnes.Fogden oppfordret derfor til å sammenkalle fogderiets formannskap til ett kombinert møte ad sakens anledning.Askim Herredstyre hadde dette jernbanespørsmålet oppe til behandling 13/3-1872.Da østre linje ble bestemt tegnet Askim kommune aksjer for til sammen 7000,- specidaler.Flere linjealternativer var oppe til diskusjon.Askim-Grøtvedt-Guderud og til Fusk hvor stasjonen skulle ligge var ett alternativ.Neste var en linje om Gurud sydover til Lekum (Lensmandslinien) og stasjonen skulle da legges på Gurud.Askim Herredstyre hadde intet å innvende mot dette linjealternativet mens Fusk-alternativ møtte stor motstand.Men ingen av disse alternativene ble det noe av da man til slutt fant det mest hensiktsmessig å legge linjen og stasjonen på det mest sentrale og bekvemme trafikk-knutepunktet som fantes da.Det var hvor dagens stasjon ble oppført hvor veinettet var mest trafikkert.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hovedveien Bilet-Gurud måtte flyttes litt for å få plass til stasjonsbygningene med tilhørende jernbanelinjer,ramper og annet. Ekspedisjonsbygningen på Askim st. samt,privet og pakkhus ble reist 1881 og man jobbet med planering og sporarrangement på stasjonsområdet.Arkitekten bak ekspedisjonsbygget var Balthazar Lange og byggmester var Erik Olsen.Bygningen ble oppført som Langes normalklasse 2.Bygningen ble liggende 29,10 km fra Ski stasjon hvor østre linje blir målt i fra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som skissen over viser så hadde ekspedisjonsbygget inngang midt på i 1882.Inngangen ble flyttet med jevne mellomrom i årene som fulgte alt ettersom hva som var mest hensiktsmessig.

Sporplan fra 1882 viser to spor pÃ¥ Askim stasjon.Trykk pÃ¥ bildet til venstre for sporplan 1882.Antall spor økte med Ã¥rene til bÃ¥de 3,4 og 5 spor utenfor ekspedisjonbygget.Smaalensbanens indre linie ble bygget ut fra Ski og Sarpsborg stasjoner.Strekningen Ski-Spydeberg Ã¥pnet først for trafikk.Dette skjedde 1.februar 1882.

Deretter åpnet det for trafikk til Askim og Slitu 17.juli 1882

Original typetegning.Askim stasjon 1882

Brutto gulvareal: 425 kvm.

Bebygd areal: 172 kvm

Fundament: Gråsteinsmur

                       Betongmur(tilbygg)

Kjeller/underetg.: Ganghøyde trebjelkelag

                                Krypehøyde betongdekke(tilbygg)

Yttervegg: Laft

                   Bindingsverk(tilbygg)

Fasadekledning: Liggende wheaterboard m/rund kant

                              Strekkfisker mot spor

Takform: Saltak

Taktekking: Skifer/lapp (nå takstein glanset)

Vinduer: 1.etg skiftet til krysspost

                2.etg skiftet til to-fag

Askim stasjon 1881/82

Sporplan 1882

Hele banestrekningen Ski-Sarpsborg åpnet for trafikk 24.november 1882.

Stasjonsmester J.B.Frost

Flere forskjellige skrivemåter av hans navn er kjent. Både Ionas Benedict,Jonas Benedikt og Jonas Benedich er kjent. Han ble født 18.juli 1845 i Trondheim av foreldre Anthon Benedich Frost som var prest i Frosta og Marie Frost f.Steen. Giftet seg med Paula f.Printz fra Onsøy,datter av lensmann Printz.  Frost var ansatt ved jernbaneanleggene i USA i 6 år hvor han til slutt ble seksjonsingeniør ved Texas sentralbane som går fra Galvestone til Chicago.Han måtte etter hvert slutte pga sykdom og reiste så hjem til Norge.Han ble ansatt i NSB 1874 og ble stasjonsmester på Askim stasjon 21.nov 1882.   Verdt å merke seg ifølge folketellingen fra 1891 foruten at han selv brukte Benedikt og ikke Benedict e.l. så hadde hans familie på 7 medlemmer en guvernante ved navn Barbara Magnus,barnepike ved navn Thea Arnesen og en tjenestepike(kokk)ved navn Maren Helen Johansen hos seg på Askim stasjon i 1891.(De øvrige barna kom etter folketellinga i 1891)

Pensjonert 1.april 1921 og død 1940.

Familien Frost

 Pauline Prinz født 28.06.1859. Hun giftet seg med stasjonsmester i NSB, poståpner og kasserer i veivesenet i Askim Jonas Frost født i 1845. Familien bodde i  stasjonsmesterboligen på Askim stasjon. 
Ingrid Frost født i 1897. Hun bodde i 1900 på jernbanestasjonen i Askim.Sistnevnte ble gift med stasjonsmester O.Norvik.

Signe Frost født i 1880. Hun bodde i 1900 på jernbanestasjonen i Askim, og var poståpnerske.
Gudrun Frost født 1891. Hun bodde i 1900 på jernbanestasjonen i Askim, og gikk på middelskolen.
Astrid Frost født 05.03.1895. Ble arrestert av Gestapo for illegalt arbeid, og ble satt i konsentrasjonsleiren Ravensbrück til 1945. Astrid forble ugift. Hun døde i Oslo over 100 år gammel i 1995.
Anton Frost født i 1887.Han var i 1900 middelskoleelev. Gift med NN.
Ågot Frost født i 1883 giftet seg med  Zettergreen.
Ragnhild Frost født i 1889. Hun bodde i 1900 på jernbanestasjonen i Askim og gikk på middelskolen. Hun utvandret før 1914 til USA.

Plantegning 1. og 2etg

m/forandringer fra rundt 1900 pÃ¥ført med

oransje streker og skrift

Sporplan 1898 m/endringer til 1904

Fra 1.juli 1881 ble det ansatt en telegrafkyndig stasjonsbetjent på den kommende Askim stasjon.Han het Johan Steen.Avdelingsformann(banemester) Christian Ødegaard ble allerede engasjert i 1879.Han fikk fast bopel i Askim fra 1883.Askim sin første stasjonsmester het Jonas Benedict Frost.Han hadde sitt virke fra 21.novemeber 1882 til han gikk av med pensjon 1/4-1921.Han hadde også stillingen som poståpner fra 1882-1913.(Signe Frost oppført som poståpnerske i en periode) For dette fikk han ett tillegg på 80,-årlig fra 1887 men dette tillegget økte til det dobbelte 2 år senere.Som stasjonemester fikk han en årlig lønn på 800,-de første årene.Mengden avsendte brev økte fra ett snitt på 13400 pr.år til 17200 i 1887.Det hører med til historien at han også solgte alkohol til det reisende på Askim stasjon i perioden 1882-85 før edruskapet inntrådde i kommunen med strenge restriksjoner på kjøp og salg.Penger ble bevilget i 1890 til å oppføre ett lite vedskur for oppbevaring av lokomotivenes fyringsved og ble utført året etter.Ekspedisjonsbygningene på Spydeberg og Askim stasjoner ble foreslått utvidet i 1897.Denne utvidelsen ble utført rundt 1900 av Askim Trævarefabrik til en pris av 5700,-pr.bygning.Forslag om utvidelse i lengden ble nedstemt pga estetiske hensyn.Likeså forslag om å innrede ett arrestlokale i ekspedisjonbygget.I Askim var det mye fyll rundt stasjonsområdet i sin tid,eller som det ble sagt : "Det er så mye drukkenskap på landsbygdene i og rundt stasjonene at kommunen kan leie arrestlokal i de ombygde ekspedisjonsbygningene".Ombyggingen av Askim stasjon medførte at bygningen ble hevet fra den 1,5 etasje den opprinnelig var til 2 hele etasjer som igjen medførte til at stasjonsmesteren m/familie fikk det mer bekvemt og at den økende mengden av gods og reisende fikk bedre plass i 1 etasje hvor det også var kontor for telegrafist,venterom samt billettsalg.Askim stasjon fikk også innlagt vann til en pris av 250,-.Før den tiden ble det brukt vann fra en brønn som sto midt i dagens Jernbanegate.Rett før ombyggingen av ekspedisjonsbygget fikk Askim stasjon også en materialbod oppført 1899 bortenfor pakkhuset.Denne boden som også inneholdt ett lite snekkerverksted var for baneavdelingen på Smaalensbanen og kostet 2280,-.Størrelsen på stasjonsområdet ble for lite allerede på slutten av 1890-tallet.Jernbanen kjøpte opp tomter hovedsakelig på østsiden av stasjonen til en pris av 550,-.Det ble også foretatt en mindre oppgradering av stasjonsområdet i 1899 til en pris av 1527,-.Dette skyldtes hovedsakelig at nå skulle Kykkelsrudbanen koble seg på østre linje.Glommens træsliberi fikk oppført ett trelastlager ved stasjonen samt at endel telegrafstolper måtte flyttes,Flyttingen av stolpene kostet 600,-. Den kommende byggingen av Kykkelsrud kraftstasjon trengte større plass på Askim stasjon i 1900. I Stortingsmeldingen fra 1901 kommer det frem at nok en utvidelse av stasjonsområdet behøvdes.Dette gjaldt også ekstra jernbanespor.Kostnadene var estimert til 16100,-hvor 11000,-vedkommer fyllmasser.Sluttsummen ble på 17700,-Arbeidet med utvidelsen av stasjonstomten fikk en brå pause i august 1902 da ett større ras/utglidning gikk ved Askim stasjon.Trykk på det lille bildet til høyre som viser hvor raset gikk.Rett før raset gikk ble det dumpet store mengder med jordmasser.Hovedsporet ble hengende i en lengde på 30-40 meter samt at sidesporet til pakkhuset og en støttemur ble revet med.Togene gikk kun til Askim stasjon rett etter raset.Passasjerene måtte gå forbi rasstedet til et tog som ventet på motsatt side av rastedet for videre befordring.Skinnene ble midlertidig støttet opp de neste dagene av stolper slik at tog igjen kunne passere.Nok ett ras skjedde samme sted 1,5 uke etter.Igjen hang 30-40 meter med skinner i luften.Gjentatte utglidninger og mindre ras fulgte de neste årene.Kykkelsrud-utvidelsen av stasjonstomten med sporutvidelser var ikke ferdigstilt før 1906-07.

Rassted 1902

Sporplan 1904 m/endringer til 1925

En halv time efterat siste tog fra Kristiania lørdag aften havde passeret Askim station,rasede jorden under ud under skinnerne saa disse i en længde af henved 30 meter blev hængende i luften.Raset skede ved søndre points.Sidesporet blev ogsaa revet med.Der drives for tiden paa med udvidelse af Askim station.Der hvor raset gik var den siste tid paafyldt betydelige jordmængder.Tyngden heraf er antagelig blevet for stor for underlaget,der gav efter. Idet den nys paafyldte jord rasede ud reves ogsaa jernbanelinjen med.

 

Arbeidstog ble udrustet herfra straks uheldet blev meldt og man holdt paa uafbrudt med at udbedre skaden indtil idagmorges da første tog kunne passere.Linjen hviler nu delvis paa stolper.Den endelige istandsættelse af linjen kommer imidlertid til at kræve adskillig tid.

Askim stasjon ca 1906 (Foto:N.J./askimlinjene.com postkortsamling)

I 1906 søkte stasjonsmester Frost om salg av godterier på stasjonen.

Økende trafikk pÃ¥ stasjonen førte med seg flere problemer.Ett av disse var gjødselsvogner som kom fra Kristiania.Det ble vedtatt Ã¥ anlegge ett eget gjødselsspor i 1905 til en pris av 1500,-.Dette p.g.a. praktiske og sanitære hensyn.Sporet sto ferdig Ã¥ret etter.Gjødselssporet ble igjen besluttet Ã¥ utvides i 1913 men nÃ¥ kom det protester. En nabo som hadde sin bygning tett inntil dette sporet protesterte heftig pÃ¥ en ny gjødselsrampe rett utenfor huset sitt.Han truet med erstatningssøksmÃ¥l noe statsbanene ikke ønsket sÃ¥ derfor ble rampen flyttet til ett annet sted.En forlengelse av pakkhuset ble vedtatt 1910 til en pris av 1500,-.Det fulgte med en forlengelse og løfting av dette godsporet. NÃ¥ kunne sporet ta 4 vogner istedenfor bare 2.NÃ¥ koblet Vammabanen seg pÃ¥ østre linje ved Askim  stasjon. En forlengelse av pakkhuset som sto ferdig 1911-12 mÃ¥ sees i sammenheng med utbyggingen av Vamma.Sam Eyde hadde sine planer om en Saltpeterfabrikk pÃ¥ Skjørten og han ønsket seg en egen lastetomt og spor pÃ¥ Askim stasjon.Anleggelse av egen tomt og spordro ut i tid og før spaden ble satt i jorda pÃ¥ Askim stasjon sÃ¥ gav han godeste Sam Eyde opp sine planer for en fabrikk pÃ¥ Skjørten.I 1910 ble det ansatt en stasjonsformann hvis ansvar var pakkhuset.Stasjonsmesteren pÃ¥ Askim stasjon ble lønnet etter klasse IV som betydde i 1910 2200,-pr.Ã¥r.Men i 1913 kom nok en utvidelse av stasjonsomrÃ¥det med spor og ramper.Kostnadene ble dekket av Smaalensbanens reservefond og beløp seg til 10300,-.PÃ¥ samme tid ble en ny vei anlagt til stasjonsomrÃ¥det pÃ¥ kommunens omrÃ¥de og kostnadene ble dekket av kommunen selv.Ved Stortingsbeslutning av 27.april 1914 ble stasjonsomrÃ¥det utvidet enda en gang.Senere kom det en henstilling fra kommunen om Ã¥ anlegge en sporsløyfe.Kostnadene som var pÃ¥ 26000,- for det nye sporarrangementet ble dekket av kommunen og Statsbanene i fellesskap.Askim kommune gav delvis fri grunn til det nye omrÃ¥det med sporarrangement med lasteramper m.m.Det nye omrÃ¥det gav Statsbanene nye 13000 kvm.Kommunen forbeholdt seg dog retten til Ã¥ oppføre nødvendige lagerhus m.m. pÃ¥ en del av omrÃ¥det mens statsbanene forpliktet seg til Ã¥ vedlike grinder,gjerder,3 plaoverganger og sporarrangement.Utgiftene var beregnet til 1000,- Ã¥rlig.Statsbanene solgte i 1920 to mindre tomter til A/S AGA/Askim gummivarefabrikk.Askim landbrugslag fikk oppført sin bygning pÃ¥ dette omrÃ¥det rundt 1920.Men hovedgrunnen med  dette omrÃ¥det var byggingen av Solbergfoss kraftstasjon. Mørkfoss/Solbergfoss-anlegget fikk koblet sin bruksbane pÃ¥ østre linje pÃ¥ dette omrÃ¥det tidlig 1916 av en kostnad pÃ¥ 803,20(sporveksel 4).Statsbanene eide altsÃ¥ tomten mellom Eidsberveien og stasjonen i sin tid. Askim kommune la tidlig beslag pÃ¥ 860 kvm til oppføring av kommunalt bygg.Dette økte i 1935 med 725 kvm slik at totalen av 1585 kvm.Kommunen kjøpte hele omrÃ¥det for samme kvadratmeterpris som statsbanene engang sikret seg omrÃ¥det for.Bygget er i dag kjent som Askim El-verk.Senere ble omrÃ¥det benyttet av skinnebussene Padda og Gamla pÃ¥ Solbergfossbanen som hadde sin endeholdeplass i Askim sentrum.Her var det ramper,dreieskive til Gamla og div.skjul.

Kommunen overtok også i dette kjøpet forpliktelsen til vedlikehold av grinder,gjerder og planovergangene i Askim sentrum.

Askim var først ute her i landet med å teste ut sviller av sement(Sleepers).Dette skjedde i 1916

Narvesen Kioskkompagni startet opp sin kioskdrift på Askim stasjon 1916.Denne kiosken lå mellom ekspedisjonbygget og pakkhuset før den ble flyttet rundt 1950 på andre siden av ekspedisjonsbygget nær Jernbaneparken.Iflg Narvesen ble det gjennomført en større oppgradering av kiosken 1959

Askim stasjons første kiosk

Fyll og bråk hørte dessverre med til området rundt stasjonen.Jernbaneparken var ett kjent tilholdssted for byens løse fugler i mange år.Anleggesarbeidere som tilhørte kraftanleggene bidro også i stor grad til dette.Arrestlokalet som ble oppført rundt 1902 ikke langt unna planovergangen var hyppig besøkt av anleggsarbeidere fra Kykkelsrud.I 1917 ble en politibetjentstilling utlyst i avisen.Det patruljerte også 2 stykker fast rundt stasjonsområdet i helgene på den tiden.

"..ædruelighetstilstanden har gjennom længere tid ikke været videre god i Askim.Særlig har der været overmaade meget drik blandt arbeiderne ved de store anlæg,Kykkelsrud,Solbergfoss,Vamma.Mange av dem drikker op det meste av sin fortjeneste.Det skal hænde ikke saa sjelden,at de reiser ind til Kristiania med 2-300 i lommen og intet har naar de kommer tilbake.Det aller meste er gaat til drik.Det har vistnok ikke været verre med drik i seneste tid end før-snarere kanske noget bedre-hvad der formentlig har sin grund i at der har været meget færre anlægsarbeidere.Nogen tiltagen av forbrydelser kan ikke at siges har fundet sted.Det som mest er følgen av drikken er uro og spetakel ved stationen og paa veiene.Smughandel har han ikke hørt videre nævne.Folk faar sit brændevin fra Kristiania og Borregaard"

I 1917 ble det inngÃ¥tt en avtale med Televerket og Statsbanene om leie av tomt pÃ¥ stasjonens grunn.I tilleggsfortegnelsen av 1920 leser man sÃ¥ dette:Eiendommen er overtatt av Telegrafvesenet  ved innløsning av Øvre Smaalenenes telefonanlegg i henhold til bevilgning for termin 1920-21 for kr 22000,-.Hovedbygningen som har en grunnflate pÃ¥ 88 kvm er oppført i 1 1/2 etage av reiste planker og panelt pÃ¥ grunnmur av betong med kjeller under halve huset.I 1.etg benyttes 3 rom til skranke,kontor og telefonekspedisjon,mens ett kjøkken er tillagt leiligheten i 2.etg.Denne bestÃ¥r av 3 værelser,2 alkover og gang,og benyttes som bolig for telefonformannen.Uthusbygningen som har en grunnflate av 40 kvm inneholder lagerrom,vedbod og privet.Bygningen er oppført til en Ã¥rlig leie av 20,-.

I 1924 fikk ekspedisjonsbygget på Askim stasjon ett vindfangstilbygg og ble noe ominnredet innvending.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"HÃ¥ndbok for Jernbanetjenestemenn"anno 1926 om Askim stasjon:

Askim st.kl 2,ligger i Askim Herred,Østfold.Leilighet 5 værelser,kjøkken og spiskammer i 2 etg samt ett værelse 1 værelse i 3 etg.Vann og vask innlagt i kjøkken.Kjeller,venterum og kontor.Elektrisk lys.Kombinert ilgods- og telegrafkontor.Dette er nu grunnet stedets raske utvikling altfor lite.Stasjonsmesterens kontor.Godshus med varmerum og eget godskontor.I godshuset plass til 4 vogner,men huset er for lite og tungvint.6 gjennomgående spor,sløifespor og 2 buttspor,hvorav det ene til godshuset.Fra stasjonen utgår dessuten 3 sidebaner,henholdsvis til Solbergfoss,Vamma og Kykkelsrud kraftanlegg.I Askim drives stor industri av forskjellige slags,gummivare-,trikotasje-,tremasse-,trevare-,og møbelfabrikker m.m.Forøvrig stor kjøpmannstrafikk og alm.bondetrafikk. Betjening:stm.kont.,2 tgf,st.form.,sporsk.,3 stbtj.og trafikkelev.Tjenestetid f.t.: 5.30 fm.-10.30 em.Ved st. finnes ca 60 forretninger av alle slags.2 meieriutsalg.Til kirke ca 15 min.vei.Læge,jordmor,apotek og lensmann på stedet,likeledes sykestue.Skatteprocenten de 2 foregående år 5.91 og 5.71,nu 6.10.Folkeskole,middelskole og fast fylkesskole på stedet.Omegnen er pent,typisk østlansdnatur.Strøket omkring stasjonen er bymessig bebygget og har ca 2000 innbyggere.Ingen adgang til jakt og fiske.

 

Samme år i 1926 ble Jernbaneparken som før var stasjonsmesterens private hage omgjort til åpen folkepark med gangveier og fortau.

Sporplan 1927 m/endringer til 1930

Stasjonsområdet 1930-tallet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Traktorstallen hadde spor inn for skiftemaskinen(sporveksel 4).Dette er nå fjernet og døren tettet igjen.Stallen Inneholdt også smøregrav.For noen år siden var det også tilhørende en garasje og en liten trallebod.

Stallen tilhører ROM-eiendom.

Drosjene fikk sin egen bod i 1933.Stedet var kjent som "Tråkka" siden mange tråkka rundt der opp gjennom åra. Før den tid ble drosjene henvist plass hvor dem hadde møteplikt ved togets ankomst.Dette var endel av kontrakten med Statsbanene for å få lov til å stå på stasjonens grunn.Kostnadene med å bygge boden ble betalt av drosje-eierne selv.Dette var i sin tid en bod med hele 3 rom,Telefonvaktrom,pauserom for sjåfører og venterom for kunder.Taxibua ble flyttet vekk fra stasjonsområdet november 2014 til en opp-pussing og pensjonisttilværelse på Askim museum i regi av Askim Historielag.

Traktorstallen/skiftemaskinstallen oppført 1958

Drosjebua 2013

Drosjebua fraktes bort november 2014

Planer om veibru over linjen har eksistert i over 100 Ã¥r. Planene var sÃ¥pass sikre en gang i tiden at en gate her i Askim hvor bruens utløp skulle gÃ¥ fikk navnet Brugata men fremdeles er planovergangen pÃ¥ samme sted som i 1882.Oppgraderingen av stasjonsomrÃ¥det 2014 medførte dog en undergang for gÃ¥ende.(se lenger ned).Jernbaneparken var tidligere stasjonsmesterens private hage.Dette ble forandret pÃ¥ 1920-tallet da kommunen overtok ansvaret for parken.NÃ¥ ble parken Ã¥pnet for publikum og gangveier ble anlagt.Betydelig fornying av parken med Ã¥ fjerne gamle busker og trær og plante nytt foregÃ¥r i 2015.Noe fornying er gjort før 2015 som bl.a. anleggelse av en bocciabane.I 1926 ble det bestemt at ny brannstasjon skulle bygges pÃ¥ samme tomt som den tidligere brannstasjonen.Tomten tilhørte stasjonsomrÃ¥det/statsbanene og halvÃ¥rlig leie ble satt til 20,- 

4.desember 1958 åpnet østre linje igjen etter en stund å ha vært stengt.Nå ble togene ført frem av elektrisk drift.Elektrifiseringen av østre linje ble vedtatt allerede i 1952.Ordinær persontrafikk og ruter f.o.m. 5 desember 1958.Prislappen ble på 15,7 millioner kroner.Ett sidebygg(relèbygg) kom til i 1963 og nytt stillverk innstallert og tatt i bruk 1964.

Ekspedisjonsbygget m/relèbygg

Smaalenene 3/12-1958

BORT MED DAMPEN-BORT MED GIKTA

 

Lite vemod hos lok-karene på østre linje

Kanskje det er best å skrive det litt vemodig sa redaktøren,da vi ble sendt ut på siste reis med gamle"dampen".For anledningen dristet vi oss til å banke på det aller helligste,hos lokomotivføreren og fyrbøteren.Etter å ha forsikret seg om at vi hadde tillatelse fra absolutt høyeste hold,ble vi de aller beste venner.Lokomotivfører Kjell Kristiansen fra Sarpsborg har stelt med damplokomotiver i 15 år.Det siste året som fører på østre linje.

-SÃ¥ er du forferdelig glad i dem etterhvert,sier vi.

-Ã… nei,jeg skal hvertfall ikke savne dem,ler han.

Fyrbøter Kjell Ã…tangen fra Kragerø grÃ¥ter heller ikke.En forstÃ¥r dem sÃ¥ fort en har stukket nesen innenfor.Skittent og fælt mÃ¥ det nødvendigvis nÃ¥r kullet kommer deisende ned fra kassen opp pÃ¥ lok-ryggen,for sÃ¥ Ã¥ bli lempet over i fyren.Og det er sannelig ikke smÃ¥ mengder som skal til.Med normal togstørrelse mÃ¥ Ã…tangen lempe over bortimot 3 tonn pÃ¥ turen Sarpsborg-Ski og tilbake igjen.NÃ¥r sÃ¥ Kristiansen kan forklare at lok`et faktisk ikke klarer Ã¥ utnytte mer enn ca 10% av kullets energimengde til direkte trekk-kraft,sÃ¥ faller det ikke sÃ¥ vanskelig Ã¥ forstÃ¥ at det hele mÃ¥ være uøkonomisk..De resterende 90% gÃ¥r til oppvarming,og adskillig gÃ¥r rett og slett til spille.Ikke lite energi forsvinner rett opp i luften med røyken.Den inneholder sine 100 grader.Selv om ett lokomotiv  mÃ¥ ha lov til ekstravagenser,for Ã¥ se imponerende ut,sÃ¥ fÃ¥r det være mÃ¥te pÃ¥ ogsÃ¥.Ett elektrisk lokomotiv utnytter hele 70% av energimengden til trekk-kraft,blir vi fortalt.

 

TREKK OG GIKT

 

Men for dem som holder til på lokomotivet er det trekken som er verst.Og gikta lar ikke vente på seg.Merkelig nok blir vi ikke så lett forkjølet,forteller Kristiansen.Det kommer nok av at luften er såpass fuktig.På ett elektrisk lokomotiv("trikken"som det heter på fagspråket)blir det verre på den måten.Hverken Kristiansen eller Åtangen får gleden av å få være med på innvielsen av elektrisk drift.Kristiansen skal avgårde på ett 10-dagers kurs før han får kjøre elektrisk og fyrbøter Åtangen vil nå bli assistent på godstog.

-Og hva med deg da "gameln",spør vi damphesten.Han har imidlertid lite pust å unnvære,og vi får aldri ett svar. Kristiansen må rykke til unnsetning,og mener at de aller eldste lokene nok vil bli hogget opp,mens resten vil bli satt på reservestallen.Det er visstnok forsvaret som krever det.Man kan jo aldri vite om de ikke kan komme til nytte igjen i en krisesituasjon.

 

MINDRE LOK-STØRRE KRAFT

 

Damphesten vår lyder ikke navn.Bare nummer og dertil type 30.Den er født i 1920 på Thunes mek. og er således en av de eldste vi har.Ennå kan den trave i 90 km fart forver(tro det eller ei)og i 50 bakover.Teoretisk er dette mer enn nok på østre linje,hvor rutefarten forutsettes å være omkring 50 km/t og hvor skinnegangen ikke tåler mer enn 70-80 kilometers fart på det beste stedene.Type 30-lokomotivet som har gjort sitt beste her ute på østre linje,siden de nye broene ble ferdige i fjor,er litt av en kjempe,Bruttovekten er 109 tonn og lengden 17,6 meter.12 tonn vann må man dra meg seg,og opptil 7-8 tonn kull.De to nye elektriske vil på langt nær se så imponerende ut,de blir rene smågutter med sine 62 tonn og 14,4 meter.Til gjengjeld vil de ingen vanskeligheter ha med å dra ut dampen i hvilken som helst drakamp.I følge overinspektør Fidje skal de kunne trekke 600 tonn på ruten Sarpsborg-Ski,650 tonn på strekningen Sarpsborg-Askim og endelig 700 tonn på strekningen Askim-Ski.Dette skulle være mer enn nok.Forskjellen bevirkes av stigningsgrad.Maksiumshastigheten er 100 km/t.

 

LINJEN MÃ… FORSTERKES

 

De to lokomotivene vi får her på østre linje er forøvrig ikke de aller tyngste og nyeste typene.Akseltrykket vil bli for stort for skinnegangen.Dette vil igjen si at østre linje må forsterkes før eller siden.Overinspektør Fidje mener at det helst blir siden,idet det vil kreve temmelig store bevilgninger.Hvertfall foreligger det ingen aktuelle planer.

*

Vi lette altså forgjeves etter noen vemodsstemning hos togpersonalet på østre linje.Og skal vi tippe så er den ikke så fremherskende hos publikum heller.I hvertfall var den ikke det blant de mange reisende som ventet halvannen time på Askim på kveldstoget fra Sarspborg søndag kveld.Enkelte var forbannet av gammel vane mens de fleste bare lo overbærende,i forvissning om at nå blir det snart andre boller.

 

Askim stasjon gjennomgikk en større oppussing/oppgradering i 1964 hvor dusjer(2 stk) ble montert samt nytt tørkerom,telegrafist- og overnattingsrom i 2 etg.Velferdsfløyen i pakkhuset ble oppusset slik at denne ble pÃ¥ 30 kvm.Ny inngang pÃ¥ kortsiden av ekspedisjonsbygget kom til.

 

Sporvekselen(nr102) til Glavasporet ble fjernet høsten 2004.Pakkhuset/godshuset ble revet i 1988.Dette resulterte i at ekspedisjonsbygget mÃ¥tte ta over godsbetjeningen med inngang fra kortsiden.Bussforsendelse med pakker opphørte 2004 pÃ¥ Askim stasjon. Pakksporet (spor 5,sporveksel 10) lÃ¥ der i flere Ã¥r etter at pakkhuset ble revet og fungerte som hensetningsspor.Dette sporet ble fjernet rundt 2004/05.Det var ogsÃ¥ ett kortere buttspor mot pakkhuset som hadde betegnelsen spor 6(sporveksel 14).Dette sporet forsvant med pakkhuset.Sommeren 2014 startet en omfattende oppgradering av Askim stasjon. Togene ble helt innstilt i 11 uker.Noen togavganger var innstilt frem til jul.Sporene ble flyttet og fornyet.Spor 3 og 4 pÃ¥ Askim stasjon ble fjernet for godt.Ny undergang med heis og trapper ble anlagt.Nye kjøreledninger og master.Stikkspor anlagt.Lengre plattformer.Nytt teknisk hus oppført bortenfor spor 2. Nytt bom-og veisikringsanlegg. Den eldre VAS-kiosken ble snudd 180grader og flyttet noe.Mye masser ble byttet ut pÃ¥ hele stasjonsomrÃ¥det.

Askim stasjon desember 1958

(foto utlånt av Askim Historielag)

 

Askim stasjon desember 1958.Første el-tog.

(foto utlånt av Askim Historielag)

Østfoldposten 23/7-1959

Opprinnelig sted for VAS-kiosken

Kortvarig nytt sted for VAS-kiosken før den ble fjernet for godt

Ny undergang på Askim stasjon

Stasjonsmester Esaias Ingvald Whist midten foran sammen med sine kollegaer 1936-37 rett før han døde i sin tjeneste

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Askim stasjon 1982.Bak: Henning Sollie,Knut Knapstad,Knut Kirkerud,Syver Halden,Erik Kjendlie.Foran:Lars Gundersen,Kjell Larsen,Ingvar Flåøien

Askim stasjon 1989 og 4.generasjon jernbanemann Kjell Larsen da han gikk av med pensjon 

Stasjonsmester Åge Øiestad

Askim stasjon under banejubileumet 29.aug 1982 Askim stasjon

(foto:Knut Arild Sandem)

Listene under er ikke fullstendige

Banemester Christian Ødegaard

Linjepersonalet

Personvekta fra Askim stasjon.Står i dag i lokstallen Mysen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ã…PNING AV STASJONEN:(2005)

 

Venterommet: Nøklene henger på knagg nr.1 i nøkkelskap rett innenfor den indre inngangsdøra.Venterommet åpnes kl 05:00 (senere 06:00 red.anm). Husk å låse opp begge dørene,både fra gatesiden og fra plattformsiden.Lysbryter til venterommet sitter på dørkarmen mellom billettluka og døra ut til venterommet.Når stasjonen stenges på kvelden,låses dørene og toalettene sjekkes.Sjekk også at alle vinduer er lukket og haspene er på og toalettene sjekkes.Venterommet stenges når tog 182 har kjørt,kl 17:35.

Publikumstoalettene:Nøkkel for åpning av publikumstoalettene når myntautomaten svikter henger på samme nøkkelring som nøklene til venterommet.Ekstranøkkel er nøkkel nr.4 i nøkkelskapet.For å åpne myntautomaten når mynter setter seg fast:nøkkel nr.5 i nøkkelskap.

Toalett for betjeningen og dusj finnes i 2.etasje.Opp trappa,døra til venstre.Damegarderoben mot gatesiden,herregarderoben mot plattformsiden.Disse toalettene er også tilgjengelig for bussførere,som har egen nøkkel.Bussførerne har også pauserom i 2 etasje.

Ved betjening av stasjonen skal GSM-R telefonen skrus på når du kobler deg inn.Husk å registrere funksjons-ID når du skrur på telefonen.

BEREDSKAP:

Beredskapsplanen i papirutgave står i hylla over TXP-PC`n
Vernemaske ligger oppe på safen i hjørnet i kjøkkenavdelingen
Vernevest henger i gangen
Brannslokningsapparatet henger ved siden av utgangsdøra
Førstehjelpsskrin nederste skap til venstre i "skapveggen"
Klaver m/hengelåser for sikring av sporveksler henger på veggen i inngangen.Nøkkel nr.22 i nøkkelskap
Sporvekselsveiver er plassert under brannslukningsapparatet ved siden av utgangsdøra.Nøkkel nr.17 i nøkkelskap.
Telefoner du trenger i den daglige tjenesten:Interntelefonliste(m/kortnummer for den trådløse telefonen)henger på stillverkets venstre side.Andre nyttige numre under glassplata på stillverksbordet(taxi etc.) Ladestasjon for trådløs eksterntelefon står ved fax`n (ved vinduet ved siden av stillverket).Ladestasjon for trådløs eksterntelefon står på hylla under oppslagstavla.Det er også mulig å ringe ut(bylinje)fra den hvite telefonen på skrivebordet.Denne ringer èn gang ved innkommende fax.

LOKALE FORHOLD:

Sporlengder:
Spor 1: Hovedtogspor
Spor 2: 716 meter(helt ut til sporveksel 2)
Spor 3: 270 meter
Spor 4: sporet er låst av signalavdelingen,og tillates ikke lenger brukt pga.sporets beskaffenhet.

Om øvrige spor som forsatt er tegnet inn på stillverkstablået kan sies følgende: Spor 5 og spor 6 - Sidesporet langs bussterminalen: Sporveksel 10 og 14 og sporene 5 og 6 er fjernet.OBS! Det er pr.9/6-2005 fortsatt spenning på kjøretråden i spor 5. "Lokstallsporet"(sporveksel 4)er fjernet.
Sidelinjen til Askim Gummivarefabrikk og Solbergfoss er nedlagt,sporet fjernet(sporveksel 6). "Glavasporet",sidelinjen til Glava fabrikker og Kykkelsrud kraftstasjon er nedlagt og sporveksel fjernet(sporveksel 102).

TXP`r som ikke har betjent Askim på en stund gjøres særlig oppmerksom på følgende: "Glava-vekselen"(sporveksel 102) ble fjernet høsten 2004.Det er dermed ikke lenger nødvendig å løse ut dvergtogvei R 101-R1 etter innkopling.Man løser kun ut togvei mot Spydeberg på vanlig måte etter at stillverket er koblet inn.Det er heller ikke ekspedisjon av pakker for bussforsendelse ved stasjonen lenger(tjenesten opphørte 1.november 2004).Personer som kommer for å levere/hente pakker henvises til Nettbussanlegget i Frydenlundveien 5(Langs E-18 i retning Oslo,innkjøring ved Lidl-butikken)

Ved kryssing med godstog som kommer fra Mysen som er så lange at de belegger sporfelt O22(ikke passerer dvergsignal R4)ved stopp i spor 2,må dvergsignal R4 rives for at man skal få stilt innkjørhovedsignal A fra Spydebergsiden.Tilsvarende må dvergsignal R7 rives for å få stilt innkjørhovedsignal B fra Mysensiden.Husk også å stille dverg R7 ved lange godstog mot Mysen så toget passerer dvergen,ellers vil toget sperre planovergangen,og togvei vil ikke løse ut.

For tog retning Spydeberg:
Når stoppende tog fra Mysen skal sendes videre mot Spydeberg,strekkes utkjørtogvei ca. 5-10 sekunder etter at toget har passert sporveksel 2.Dette for at ikke bommene skal ligge nede for lenge.Ved passerende tog strekkes utkjørtogvei mot Spydeberg så fort toget er meldt til Spydeberg.

For tog retning Mysen:
Ved passerende tog:Løkenbommen må legges manuelt for at togsporsignalene skal vise "kjør" når toget passerer stasjonsbygningen.Viktig for å unngå oppbremsing fordi lokfører da vil forvente stopp i utkjørhovedsignal M. For stoppende tog kan utkjørtogvei om ønskelig strekkes på vanlig måte(uten å betjene bommen).Løkenbommen vil da aktiveres rett før toget passerer planovergangen på Spydebergsiden,og togsporsignalene skifter til "kjør" straks etter at toget har passert stasjonsbygningen (under av- og påstigning)

Planovergangen i stasjonens nordre ende: Det hender at bommen blir liggende etter passering av lettere arbeidsmaskiner,Robeltralle og lignende inn i spor 2/spor 3.Når dette skjer må bomanlegget løses ut på følgende måte: Vender for veibomanlegg legges ned(låsing av bom),toget kjøres utenfor sporveksel 1,vender for veibom legges i nøytral.Når toget kjøres inn igjen,skal bommene gå opp.

Fotgjengerovergang til spor 2 ligger i enden av plattform,retning Spydeberg.Bevoktes ved kryssing.Tornerud plo har veisikringsanlegg uten bom.Kun fotgjengertrafikk.

Vær oppmerksom på at Næringsparken hp ligger mellom innkoplingsfelt b og Askim stasjon,og at tiden fra tog fra Mysen er på feltet til det ankommer Askim derfor kan variere noe,avhengig av om toget stopper på Næringsparken(x-stopp)eller ikke. Askim har en D-lås for Brødremoen sisespor.Den sitter på veggen mellom stillverk og utgangsparti.Mysen har den andre låsen.Bryter for inn-og utkopling av høytaler ved Næringsparken og Slitu holdeplasser sitter på veggen ved vinduet som vender mot Mysen(busstasjonen).Bryteren skal normalt stå i stilling "på".

TJENESTEN:
Tjenesten begynner kl.0450 (senere 0540 red.anm)
Venterommet åpnes kl:0500 (senere 0550 red.anm)
Innkopling skjer etter at Tomter har meldt ankomst for tog 152 (senere 154 red.anm) til Mysen.(Tomter ringer for avgangsmelding for tog xxxxx)
Det skal benyttes togmeldinger på forlenget blokkstrekning til Tomter inntil Spydeberg betjenes kl.0620.Husk å melde ankomst for tog 157 til Tomter før du ringer Spydeberg om innkopling.
Tjenesten ender kl 18:00
Spydeberg melder ankomst for tog 182 ca kl 17:45
Stasjonen sikres deretter for gjennomkjøring(gjennomkoples),og Mysen og Spydeberg underrettes om dette.
OBS! Ved gjennomkopling skal også GSM-R telefonen avregistreres! Det er ikke nok å bare skru av apparatet!
Sett evt.Signallykta i laderen som er plassert på veggen mellom vinduene ved siden av stillverket.Husk at bryteren på lykta skal stå i midtstilling mens lykta lader.Lås venterommet,sjekk toalettene,husk å trekke opp markisene i togekspedisjonen i sommerhalvåret.Utsatt for vind og hærverk! Kople inn alarmen og lås døra etter deg.
Takk for i dag!

 

bottom of page